Listir

Cady Nolan slo gjennom på slutten av 80-tallet med svært politisk kunst om et USA hun mente var “a land of barely suppressed violence, blunted by beer and voyeurism“. Etter å ha “quit the artworld in disgust” i 2000, har hun nektet at kunsten hennes blir stilt ut. Helt frem til den store, retrospektive utstillingen som nå vises på MMK i Frankfurt. Gjennom 84 skulpturer og installasjoner, laget mellom 1984 og 2008, kommenterer Nolan aspekter ved den amerikanske kulturen hun ser på som “toxic“: vold, frykt, ulikhet, sosial klatring, kjendiseri. Kritikerne jubler, og beskriver Nolans kunst og USA-kritikk som “extremely relevant to the present time“. Les mer

Utstillingen “diane arbus: in the beginning” på Hayward Gallery i London gjør et dypdykk i Arbus’ “formative years”. Fra hun sluttet som motefotograf i 1956 og frem til hun i 1962 endelig “nailet” signaturen sin: kvadratiske sort/hvitt portretter av eksentrikere, outsidere og “freaks” på gatene i New York. Gjennom mer enn 100 fotografier kan man se den gradvise utviklingen til Arbus, både tematisk (i starten var motivene mer morbide, og det var flere “still lifes” og bilder uten mennesker), stilistisk (hun tok rektangulære bilder, som var luftigere og ikke like “tighte” som de kvadratiske) og metodisk (hun hadde ennå ikke perfeksjonerte evnen til å skape en emosjonell kobling med personene hun fotograferte, og bildene ble ikke like direkte og nære). Som på tilsvarende utstilling på MoMA-satelitten Met Breuer i 2016, er kritikkene overveldende. Les mer

I 2012 signerte Adam Pendleton for Pace Gallery som 27-åring, samme år som han figurerte på Forbes “30 Under 30”-liste. I malerier, silketrykk, foto-collager, video og performance utforsker han “race and blackness” – ofte ved å omtolke historien ved bruk av tekst, språk og approprierte bilder. Han lager tematisk overlappende serier, som bl.a. “Black Dada” (“a critical articulation of blackness, abstraction, and the avant-garde“), “Untitled – A Victim of American Democracy” (silketrykk som er oversprayet med til dels uleselige utdrag fra en Malcolm X-tale) og “System of Display” (kornete bilder fra bl.a. gamle kunstmagasiner og Jean Luc Godard-filmer”). På Galerie Eva Presenhuber i Zurich stiller Pendleton ut 20 noe silketrykk basert på afrikanske masker. Arbeidene er “continuation of his development of the theory of Black Dada“. Les mer

Britiske Lynette Yiadom-Boakye (f. 1977) vant Carnegies “International prize” i 2018, setter egne salgsrekorder på auksjon ($500.000+), ble inkludert i “Among Others: Blackness at MoMA“-publikasjonen, og vurderes som en av sin generasjons beste malere. “In Lieu of a Louder Love” på Jack Shainman Gallery i New York består av 26 nye malerier – malerier av “imaginary black people, whose bodies are in various states of pose and repose“. Hyperallergic er positive til måten Yiadom-Boakye “explores psychological depths“, mens Artlyst mener “the colour and form are always mesmerizing” og hyller Yiadom-Boakyes “brilliant brushwork and fertile imagination“. The New York Times mener imidlertid Yiadom-Boakye “still has room to grow as a painter“. Les mer

Jasper Johns (f. 1930) slo gjennom på 50-tallet, og maleriet hans “Flag” er et av etterkrigstidens mest kjente malerier. Kunsten hans brøt med den rådende abstrakte ekspresjonismen, og sammen med bl.a. Robert Rauschenberg var Johns en forløper for 60-tallets pop art. 88 år gamle Johns er fortsatt aktiv, og stiller nå ut 15 malerier og 23 papirarbeider på Matthew Marks i New York – alt laget etter 2012. To malerier gjenopptar Seasons-serien fra 80-tallet (skyggen av Johns flankert av motiver fra tidligere arbeider), seks arbeider er fra Regrets-serien (ferdigstilt etter MoMAsRegrets-utstilling i 2014, bl.a. basert på et foto av malerkollega Lucian Freud som dekker til ansiktet sitt), mens en serie malerier fra 2018 basere seg på et fotografi av en korporal fra Vietnamkrigen – som også dekker til ansiktet sitt. Les mer

Tracey Emin, en av de mest fremtredende av 90-tallets “Young British Artists” og norgesaktuell med en syv meter høy bronseskulptur foran Munch-museet, er kjent for personlig, selvutleverende og ekspresjonistisk kunst. De nye arbeidene som stilles ut på “A Fortnight of Tears” på White Cube i London – skulpturer, neon-installasjoner, malerier, tegninger, film og foto – antas å kunne være innledningen på Emins “late career” som kunstner. Med titler som “But you never wanted me“, “Bye Bye Mum“, “No Love” og “When I Sleep and I Longed For You“, sirkler kunstverkene rundt Emins “own memories and emotions arising from loss, pathos, anger and love“. Utstillingen er ifølge The Guardian “a powerful show“. TimeOut er også svært begeistret over Emins “sweeping, ambitious show“, mens The Telegraph er mer reserverte og gir utstillingen tre av fem stjerner. Les mer

David Bailey var tidenes første fotografsuperstjerne, og slo gjennom i London tidlig på 60-tallet med oppdrag for The Vogue. I sin første fotobok, “Box of Pin-Ups” (1965), portretterte han “who’s who of 60’s cool“. Portrettene hadde som oftest sterk, hvit bakgrunn og utradisjonell “cropping”. Mennene var kledt i mørke dresser, mens kvinnene var lettere påkledt og hadde vind i håret. Gagosian i London stiller nå ut Baileys fotografier fra “The Sixties“, av celebriteter som The Beatles, The Rolling Stones, Jane Birkin, Michael Caine, David Hockney, Man Ray, Jean Shrimpton, Andy Warhol – og gangsterfamilien “The Kray brothers”. Les mer

• Wolfgang Tillmans’ “Fragile” i Addis Abeba
• Robert Rauschenberg’s Glorious, Shapeshifting Quarter-Mile
• David Weiss Drawings
• PAIN Sackler Storms Guggenheim and Metropolitan Museums
• Brenda Goodman Moves into New Territory
• Annie Leibovitz’s Early Years (1970-1983)
• Is This Tomorrow?
• Sotheby’s Is Entering the AI Art Fray
• Christie’s Had Its Best Year in 2018

Med et Guggenheim-stipend i ryggen, la den emigrerte sveitseren Robert Frank i 1955 ut på en toårig reise på kryss og tvers av USA. Resultatet ble 28.000 fotografier, hvorav 83 av dem endte opp i fotoboken “The Americans“, “one of the basic American masterpieces of any medium“. Med sin improviserte og “jazzy” stil, tok Frank uskarpe, kornete og skjeve bilder av hvordan det føltes å leve i USA. Ikke av etterkrigstidens forstadsidyll og fremtidsdrømmer, men av raseskille og rasisme, økonomiske ulikheter og utenforskap – samt bryllup, begravelser, biler, veier, diners, jukeboxer… 40 av Robert Franks “American photographs” stilles nå ut på fotogalleriet Danziger på Manhattan. 15 av dem var med i “The Americans“-boken, mens resten er outtakes. Les mer

Michael Krebber, den tidligere assistenten til Martin Kippenberger og Georg Baselitz og professoren på Städelschule i Frankfurt (med bl.a. Mathias Faldbakken som elev), representeres av prestisjetunge gallerier og samles av kresne kunstkjennere. Krebbers kunst er ofte minimalistisk og nedstrippet, og han forsøker aktivt å unndra seg enhver form for signatur (fraværende penselstrøk kan være en mulig signatur). Han er en polariserende figur; noen mener han er en “painter that’s succeeded with making the most with the least”, mens andre beskriver maleriene hans som “some paint rolled-on haphazardly over part of a stark-white canvas“. Krebbers utstilling på Greene Naftali i nov-des besto av ensfargede akrylmalerier i enten “pinkish-cream color” eller “serene blue“. Utstillingen skal ha vært “lyrical in its loose and gestural grammar” med malerier som “are quite pleasing to look at, even if they may have taken only ten minutes to make“. Les mer

Raymond Pettibons tegnekarriere begynte på slutten av 70-tallet i den motkulturelle punk-scenen i California med fanzines, konsertplakater og platecover (bl.a. for brorens band, Black Flag). Med særegne tegninger kombinert med kryptiske tekster har han skapt sin helt egen sjanger. Tegningene omhandler hele spektret av amerikansk høy- og lavkultur: sport, kunsthistorie, politikk, marginalisert ungdom, seksualitet og religion. Siden 90-tallet har karrieren til Pettibon virkelig skutt fart, og da særlig seriene med store, fargelagte tegninger av surfere og baseball-spillere. I forbindelse med Frieze Los Angeles-messen kan man på David Zwirners online “viewing room” se og kjøpe sjeldne Raymond Pettibon-tegninger fra 80-tallet. Mange av dem er ikke vist tidligere, og samlingen skal være “special because we see him starting to experiment with language, his unique sense of line, and his early depictions of the figure“. Les mer | Raymond Pettibon på Listir

Etter å ha vist 15 Christopher Wool-arbeider på fjorårets Art Basel i Hong Kong, skal hele Wool-samlingen til kunstsamlerne Tom and Janine Hill nå stilles ut på nystiftede Hill Foundation på Manhattan. Samlingen spenner over hele Wools karriere – fra de tidlige “pattern paintings” (tapetaktige blomstermønstre laget med malingsrull), via “word paintings” (store, sorte bokstaver/slogans på hvite lerreter) til de senere “grey paintings” (lagvise abstraksjoner i grått). Samt to helt nye fotoserier; ikke av forfall på East Broadway, men av landskap i Texas. Les mer | Christopher Wool på Listir

Gagosians omreisende “Laws of Motion“-gruppeutstilling har forflyttet seg fra Hong Kong til San Francisco. Den består av kunst fra slutten av 70-tallet og frem til i dag, som belyser “issues from the over-saturated world of advertising, to the mundane demands of American domestic life“. Man kan bl.a. se Jeff Koons’ støvsugere (som ble latterliggjort på 60 Minutes i 1993), diverse installasjoner av Anicka Yi, Cady Nolan og Josh Kline, skulpturer av Rosemarie Trockel – og Jeff Walls filmatiske og nesten-dokumentariske lysboksfotografier, som skaper “both epic and intimate images of the actions and accumulations of daily life“. Les mer

Candida Höfer tilhører den første generasjonen fotografer som studerte under Berndt og Hilla Becher på kunstakademiet i Düsseldorf. Hun har siden begynnelsen av 80-tallet opparbeidet seg en posisjon som en av Europas mest sentrale fotokunstnere. Signaturen er stramme og velkomponerte fotografier av interiør og arkitektur: biblioteker, teatre, kirker og museer. I 2015 besøkte hun Mexico, og fotograferte over 600 år med mexicansk arkitekturhistorie. Fotografiene vises nå på Sean Kelly Gallery i New York. Les mer | Candida Höfer på Listir

Doug Aitken er en amerikansk kunstner og filmskaper “whose work explores every medium“: installasjoner, film, skulptur, fotografi, trykk, happenings… Ofte spektakulært og påkostet, med bruk av avansert teknologi og digre formater, utforsker han hvordan kunst kan uttrykkes i en digital tidsalder. I Gstaad i Sveits kan man nå se Aitkens tredje “Mirage”-installasjon: et ranch-aktig hus bygget i glass som forandrer utseende i takt med døgn, vær og årstid. De to forrige Mirage-husene ble satt opp i Coachella og i Detroit. Samtidig vises installasjonen “Don’t Forget To Breathe” i Los Angeles. Her man kan gå inn i et forlatt butikklokale hvor det befinner seg tre figurer i gjennomsiktig glass. Les mer: Gstaad | Los Angeles

70 år gamle Rodney Graham er kanskje mest kjent for sine store sort/hvitt-bilder av eiketrær fra den engelske landsbygda – hengt opp ned. I de siste ti årene har canadieren laget humoristiske og nøye konstruerte fotografier hvor han iscenesetter seg selv som ulike versjoner av middelaldrende, maskuline menn: jazz-trommis, medieprofessor, pokerspiller, villmarkspadler, antikvitetshandler, avisleser. Fremstilt i store lysbokser, akkurat som en annen representant for “the Vancouver School”, tidligere bandkollega Jeff Wall. På en utstilling på 303 Gallery i New York, vises Grahams fem siste lysboksfotografier. Her spiller han bl.a. filosof, kunstgallerist,  “Tattooed Man on Balcony” og “Remorseful Hunter”.Les mer

• The fresh, thoughtfully curated overview of Martha Rosler’s art
• David Hockney’s “New Photographic Drawings” exhibition
• Liu Xiaodong’s Weight of Insomnia
• Jeff Koons’s haemorrhoid horrors
• Robert Mangold på Galerie Greta Meert
• The Most Instagrammed Artworks from Art Basel Miami Beach
• Christie’s Raises Its Buyer’s Premiums
• Phillips Grew an Impressive 29% in 2018

Fra 1. februar til 17. mars viser Gagosian nyere og eldre arbeider av Andreas Gursky – på Gstaad Saanen Flugplatz i de sveitsiske alper. Utstillingen går ikke helt tilbake til tidlig 80-tall og Gurskys bilder av interiør og “Sunday Walkers” i Düsseldorf-området. Den starter i stedet på tidlig 90-tall med Gurskys signaturverker; monumentale storformatfotografier i fugleperspektiv – digitalt manipulert for å oppnå ekstrem skarphet og deljrikdom – av fabrikker, børser, flyplasser, etc. I de nyeste bildene fra 2016 og 2017 eksperimenterer Gursky med mobiltelefonkameraet sitt fra bil og tog i stor fart. Les mer | Andreas Gursky på Listir

New York-baserte James Siena har siden 90-tallet tegnet og malt komplekse, geometriske abstraksjoner. De fargerike, intrikate mønstrene er basert på et sett regler (“viual algorihms“) og utført med frihånd og nitid nøyaktighet. På sin sjette utstilling på Pace Gallery, videreutvikler Siena seg. Emaljemaling på mindre aluminiumsplater er byttet ut med akrylmaling på store lerreter. Videre er komposisjonene endret ved at mønstrenes yttergrenser er mer utflytende enn tidligere. Resultatet skal være “mesmerizing“, og en kritiker mener at “Siena’s direct, intricate, wandering, rigorous lines are suffused with devotion, bliss, horror and effacement“. Les mer

Berlin-galleriet “Bastian” åpner filial i London. Først ut er en utstilling av Andy Warhols polaroidfotografier. Warhol begynte å bruke polaroidkamera allerede på slutten av 50-tallet, og favoritten var Polaroids spesialkamera for portretter, “The Big Shot”. Mange av fotografiene tatt med “The Big Shot” ble brukt til Warhols mest kjente arbeider; de fargerike silketrykkportrettene. Utstillingen viser 60 polaroids av venner, kunstnere, skuespillere, politikere og resten av “The New York glitterati” på utesteder som Studio 54 og Xenon. Flere er aldri vist før (Hamilton, Beuys), mens andre er velkjente (Lennon, Basquiat, Fonda, Hockney). Les mer

Den tyske mesterfotografen er mest kjent for serier som “Straßen”/”Unbewusste Orte” (lavmælte bilder av mennesketomme gater og byarkitektur), “Museumsbilder” (mennesker som ser på kunst i kjente museer og kulturinstitusjoner) og “Portraits” (familieportretter). La Fondazione MAST i Bologna stiller nå ut 25 av Struths “Nature & Politics”-fotografier. Dette er en serie Struth startet i 2007 hvor han utforsker hvordan teknologi påvirker menneskeheten. Nøye komponerte og detaljrike fotografier i storformat, av bl.a. kjernereaktorer, farmasøytiske laboratorier, romfartssentre og skipsverft. Les mer | Thomas Struth på Listir

Louise Lawler var en av de mest markante kunstnerne fra “The Pictures Generation” fra slutten av 70-tallet (de to mest kjente er Cindy Sherman og Richard Prince). Med sine fotografier av kunst i museer, kontorlandskap og private hjem, utforsker Lawler hvordan kunst stilles ut, defineres og inngår i ulike sammenhenger. Verbund, Østerrikes ledende strømleverandør, stiller nå ut 27 Lawler-arbeider fra samlingen sin. “SHE’S HERE: Louise Lawler“-utstillingen får gode skussmål,  selv om den kritiske brodden i Lawlers kunst “fades with the passage of time“. Les mer

Den britiske malerinnen Cecily Brown har med sin “energetic brushwork and sensual use of paint” blitt sammenlignet med storheter som Willem de Kooning og Francis Bacon. Brown gjør for tiden stor suksess med utstillingen sin på Louisiana nord for København (“Et scoop!“). Utstillingen “har taget anmeldere og publikum med storm“, med malerier som “emmer af liv, farve, bevægelse og erotisk kraft“. Nå ønsker Brown å “express my gratitude for the great cooperation I’ve had with the museum around the exhibition“, og gir bort utstillingens hovedverk, det over ti meter lange triptykonet “Where, When, How Often and With Whom“, til Louisiana. Les mer

ClampArt Gallery i Chelsea har nettopp åpnet gruppeutstillingen “The City (And a Few Lonely People)“, som er inspirert av Olivia Laings bok “The Lonely City“. Etter en kort tid alene i New York opplevde hun “a profound, bone-deep loneliness previously unknown“, og utstillingen består av fotografier som “explores isolation within urban spaces”. Kjente fotografer som Nan Goldin, Diane Arbus, Larry Clark, Philip-Lorca diCorcia og Daido Moriyama er representert. Les mer | Philip-Lorca diCorcia på Listir

• Collecteurs x Gardar Eide Einarsson – Benefit Edition for Development Media International
• Almine Rech London is pleased to present a solo exhibition by Tom Wesselmann
• Julio Le Parc’s Brilliant Op Art Beginnings
• James Welling’s Unorthodox Photography
• John Currin i Genève
• Charlotte Wankel, en av Norges første avantgardekunstnere, på Punkt Ø i Moss

Sammen med bl.a. Albert Oehlen og Martin Kippenberger tilhørte Günther Förg en svært innflytelsesrik gruppe kunstnere representert av Gallerie Max Hetzler i Køln på 80-tallet. Förgs arbeider beveger seg et sted mellom appropiasjon og hyllest til modernismen, med vennskapelige nikk til størrelser som Palermo, Rothko, Twombly og Kelly. Förg døde av kreft i 2012, og “Works from 1986-2007” er den første Förg-utstillingen Hauser & Wirth viser i USA etter at de fikk eksklusive rettigheter til “The Estate of Günther Förg” i 2018. Den viser arbeider fra hele den rikholdige karrieren til Förg, bl.a. “Bleibilder” (signaturverkene; akrylmaling på blyflater), “Gitterbilder” (lagvise rutenett i ulike farger), fotografier (i storformat av kjente bygninger, mye Bauhaus) og skulpturer. Les mer

Galerie Thadeus Ropac viser den første Rauschenberg-utstillingen i London etter den store Tate-retrospektiven i 2016. Utstillingen inneholder ikke “Erased de Kooning Drawing” eller “Combines” (Rauschenbergs berømte collager laget av avisutklipp, tøystykker, maling, hverdagslige gjenstander, etc), men fokuserer i stedet kun på én av Rauschenbergs 134 ulike serier: “Spreads“. Dette er store arbeider (det største er over seks meter bredt) laget i perioden 1975-83, og er ikke helt ulike “Combines” med sine “classic Rauschenberg motifs” og -materialer (speil, hjul, dører, maling, løsemiddel, paraplyer, og mye mer). Kritikerne er positive: “every piece is a universe of imagery and compositional ideas” og “God damn it, he was good!“. Les mer

Kunstneren og motefotografen Roe Ethridge slo gjennom på Whitney-biennalen i 2008. Han benytter egne fotografier, outtakes fra moteoppdragene sine og lånte bilder (avisutklipp, reklamer, mm.) til å skape nye visuelle opplevelser. Flere av bildene manipuleres digitalt slik at “everything is just one click off center”. Ethridge siste serie fotografier, “Sanctuary“, vises på Gagosian i Hong Kong. Her er bilder fra arbeidsplass og hjem, by og land, jobb og fritid. Noen er iscenesatte mens andre er “ekte”. Les mer | Roe Ethridge på Listir

I samarbeid med Lehmann Maupin Gallery i New York, viser Musée des beaux-arts i Le Locle (den tredje minste byen i Sveits) “Silver Lake Drive“, en utstilling med arbeider fra hele karrieren til amerikanske Alex Prager. Prager slo igjennom på midten av 00-tallet med detaljrike, iscenesatte fotografier – hvor hun selv spilte hovedrollen. Ofte “disturbed heroines caught between desires, expectations and dramas“. Retroklær, melodramatiske scener og sterke farger i californisk sollys sender tankene til filmregissører som Alfred Hitchcock og Douglas Sirk. Cindy Shermans “Untitled Film Stills” er også en referanse det er vanskelig å unngå. Les mer

Dana Schutz skapte furore på Whitney-biennalen i 2017 med maleriet “Open Casket“; et halvabstrakt maleri av den unge afroamerikaneren Emmett Till liggende død i en kiste etter å ha blitt lynsjet i Mississippi i 1955. Hennes nye utstilling på Petzel Gallery, “Imagine Me and You“,  består av 12 malerier og fem bronseskulpturer og blir godt mottatt av The New Yorker. Anmelderen trekker frem Schutz’ “preposterously extraordinary gifts for composition, paint handling, and, in particular, color” og mener maleriene har en “a precarious but ingenious beauty” som gir “a tender, intimate feel“. Les mer

Den irske kunstneren Hannah Starkey slo gjennom på slutten av 90-tallet, og er kjent for sine velregiserte fotografier av kvinner i bymiljøer. Ved siden av å være aktuell med den omfattende fotoboken “Hannah Starkey: Photographs 1997-2017“, stilles Starkeys siste arbeider ut på Tanya Bonakdar Gallery i New York. De er tatt i Paris og i London. Paris-bildene viser bilder av “refined and self-assured” kvinner som “exude reserved female confidence“, og skal ifølge denne anmeldelsen være utstillingens mest vellykkede. Fotografiene fra London ble tatt under “Women’s March” i 2017, og diskuteres av Starkey på denne i Tate-videoen.

Kunstnerduoen Gilbert & George (“two people, one artist”) har med sin erkebritiske og antielitistiske kunst (“art for all”) tatt opp problemstillinger knyttet til samfunn, religion, seksualitet og identitet på en konfronterende og humoristisk måte i snart 50 år. De er mest kjente for sine store, fotobaserte komposisjoner; fotografier som blir malt med sterke farger og satt sammen til karakteristiske rutenett. I februar kommer den omreisende utstillingen “Gilbert & George – The Great Exhibition (1971-2016)” til Moderna Museet i Stockholm. Den inneholder over 80 verk fra hele karrieren, og ble først vist i Arles høsten 2018. Til blandet mottagelse: “Grandiosity runs wild” ifølge noen, mens andre mente utstillingen er “as democratic, generous and extravagant as its creators“. Høsten 2019 vises den på Astrup Fearnley Museet. Les mer

84-åringen Lee Friedlander er nok mest kjent for snapshot-estetikken fra gatefotografiene sine fra 60-tallet, men har siden den gang konstant tatt bilder. Av America by car, seg selv, nudes, musikere – og masse mer. Han er en “master of complex, overlapping, interrupted compositions” og har hele tiden klart å kombinere kvantitet og kvalitet. Friedlander har også tatt bilder av familien sin (bl.a. “Family in the Picture: 1958-2013“), og nå vises 32 fotografier av Maria, Friedlanders livsledsagerske siden 1958. Anmelderne mener utstillingen på Deborah Bell i New York er “artful but not arty, imbued with sentiment but not sentimental” og “has more breadth than we might have expected“.

Zoe Leonard, bl.a. kjent for diktet “I Want a President“, startet i 1998 å ta bilder av småbutikkene i nabolaget hennes på Lower East Side som sakte men sikkert begynte å legge ned. Etter hvert vokste prosjektet ut av Lower East Side, og frem til 2009 fotograferte Leonard små butikker, bodegaer og forfalne fasader i Midt-Østen, Afrika, Øst-Europa, Cuba og Mexico (hvor mange av varene fra New York-butikkene faktisk ender opp). Prosjektet ble til “Analogue“, og de 412 fotografiene stilles nå ut på Hauser & Wirths galleri i Los Angels (de ble vist på MoMA i 2015). Flere andre Leonard-utstillinger pågår også: “Zoe Leonard. Survey” (på MoCA i Los Angeles, vist på Whitney i 2018), “Aerials” (Hauser & Wirths i London) og “Prologue: El Rio/The River” (Carnegie Museum of Art i Pittsburgh). Les mer

Den spanske banken La Caixa har siden 1985 bygget opp en samling bestående av over 1000 samtidskunstverk. Utdrag av samlingen skal ila. 2019 vises i fire mindre utstillinger på Whitechappel Gallery i London. Hver av utstillingene kurateres av en forfatter. Førstemann ut er Enrique Vila-Matas. The Guardian er ikke begeistret over utstillingen, og skriver “it would help if Vila-Matas had a sharper eye for quality“. Anmelderen liker kunstverkene til Gerhard Richter (“a numbing masterpiece of modern portraiture“, forresten av Richters daværende kone, Isa Genzken), Andreas Gursky (“awe-inspiring“) og Miguel Barceló (“wonderfully unreal desert painting“), men er mindre positiv til de mindre kjente spanske verkene (“nothing much to it“, “narrow in meaning“). Ved siden av at “La Caixa plays it safe“, skal utstillingens største svakhet være at den har “no collective meaning“. Les mer | Andreas Gursky på Listir

• Roe Ethridge on Getting It Exactly Wrong
• Francis Bacon’s Women (at Ordovas)
• Why Mapplethorpe’s Photographs Remain Subversive, Even without the Shock Value
• Pace Gallery Now Represents Lynda Benglis
• Kanye West Will Donate $10 M. to James Turrell’s “Roden Crater” + James Turrell’s Famous MoMA PS1 Skyspace Interrupted by Neighboring Luxury Condo Development
• How the Times-Sotheby Index Transformed the Art Market
• Oslo kommunes kunstplan ble presentert fredag 11. januar

Wolfgang Tillmans, en av “the top darlings of the international art world“, har for tiden sin første soloutstilling i Irland. Der høstens storutstilling på David Zwirner i New York viste nye arbeider (Tillmans er produktiv, og det er viktig for ham at det han gjør er nytt, alltid nytt), inneholder “Rebuilding the Future“ over 100 kunstverk fra hele karrieren til Tillmans. I følge The Times er utstillingen “provocative and thoughtful with images that range from the gruesome to the awesome, the poetic to the starkly political“. Les mer

Basquiat-utstillingen på Fondation Louis Vuitton i Paris er blitt “rapturously received“. Men ifølge kuratoren blir det “very, very, very hard” å sette sammen en tilsvarende utstilling i fremtiden. Utstillingens 120 malerier og tegninger, som er stilt ut etter temaer (“Heads“, “Heroes and warriors“, “Andy Warhol collaborations“, mm.), har en estimert verdi på rundt $2 mrd, og veldig få museer har råd til å betale den høye forsikringssummen. I tillegg tok det en stund før de store museene begynte å kjøpe inn Basquiat, og mange av privatpersonene som eier arbeidene er lite lystne på å låne dem bort. Les mer

I 2019 er det 30 år siden “one of the most critically acclaimed yet controversial American artists of the late twentieth century” døde. Guggenheim markerer dette med de todelte utstillingen “Implicit Tensions: Mapplethorpe Now“. Første halvår vises høydepunkter fra Guggenheims store Mapplethorpe-samling: tidlige polaroids og kollasjer, klassisistiske fotografier av blomster, statuer og nakne menn og kvinner, portretter av kunstnere, kjendiser og bekjente, eksplisitte skildringer av New Yorks S&M-miljø, og selvportretter. Andre halvår vies Mapplethorpes “resounding impact on the field of contemporary portraiture and self-representation“. Les mer